Ikke siden 2003, da Norge mottok den største strømmen av asylsøkere (17 000) noensinne, har vi hatt større asylpågang. Irakere utgjør den største gruppen. NOAS’ generalsekretær Morten Tjessem sier at de viktigste faktorene er konfliktsituasjonen i det landet man flykter fra og mottagerlandets rykte. – Dette er forhold som påvirkes av psykologi, omtrent som børsindeksen, det går på signaler man sender ut. Norge har generelt et godt rykte markedsført som et land med respekt for menneskerettighetene, god økonomi og gode velferdstilbud. Men det er en konkurranse i Europa om å fremstå som minst mulig attraktiv for asylsøkere, sier Tjessem.
Category Archives: Utvalgte
Det er hyggelig å se at jussprofessor og UDI-gransker Hans Petter Graver i Dagbladet torsdag 28.2 mener at de 200 irakerne (”MUFere”) som var utgangspunktet for UDI-skandalen i 2006, bør få opphold i Norge. Gravers påpekning av at ”Disse menneskene er blitt rammet av en lang historie av politisk og administrativ beslutningsvegring, maktkamp og demonstrasjonsbehov”, understreker nettopp svikten i den rådende juridiske (eller kanskje snarere politiske?) tilnærming til disse sakene – nemlig at man nekter å erkjenne at dette er en gruppe som har vært i en helt spesiell og utsatt situasjon i sine 9 år i Norge, og at det ikke er mulig å sammenligne dem med andre saker. Å avslå sakene med henvisning til ”praksis” er derfor ikke logisk holdbart.
To tredeler av 116 søknader behandlet så langt fra såkalte MUF-erne, asylsøkere med midlertidig opphold uten rett til familiegjenforening, har fått avslag i Utlendingsdirektoratet. Det var i 2005 at Utlendingsdirektoratet (UDI) ga snaut 200 nordirakere opphold på grunn av særskilte menneskelige hensyn. Beslutningen hadde angivelig ikke politisk dekning og saken førte til at flere UDI-topper måtte gå. Generalsekretær i NOAS, Morten Tjessem, reagerer kraftig på at så mange fikk avslag. – Det synes jeg er ganske tragisk. Dette framstår for oss som rene politiske prestisjehensyn, for å legitimere det hardkjøret man hadde mot UDI da UDI innvilget disse søknadene, sier han.
Generalsekretær Morten Tjessem i NOAS mener forsterkningen av yttergrensene i Schengen-området har gjort det vanskeligere for dem som har reelle grunner til å flykte. Han mener personer i større grad skal kunne søke asyl på norske ambassader, Norad-kontor eller et kontor til en norsk organisasjon, skriver Aftenposten.
For å styrke arbeidet for frivillig retur bør norske myndigheter innføre støtteordninger for alle avslåtte asylsøkere. Dette vil kunne fungere som et incentiv for å få flere vil å velge frivillig retur. Samtidig vil dette være en god hjelp til dem som returneres for å reetablere seg i hjemlandet samt et bidrag til samfunnet de vender tilbake til. En slik ordning har man innført i Storbritannia, og der er det langt flere som velger frivillig retur enn i Norge. Hør innslaget her. Det starter etter 1:15 min.
Ofre for menneskehandel som vitner mot sine bakmenn bør få tilbud om varig oppholdstillatelse i Norge. Flere ofre for menneskehandel som har vitnet mot bakmenn har fått avslag på sin søknad om asyl i Norge. Statssekretær i Justisdepartementet Astri Aas-Hansen reagerte på dette i Dagsavisen 1. februar ved å utrykke bekymring for at menneskehandelofre skal miste tillit til norske myndigheter og sette arbeidet mot menneskehandel tilbake. NOAS mener at Justisdepartementet selv bør ta ansvar og ikke forvente at asylinstituttet skal være et hjelpemiddel i kriminalitetsbekjempelsen.
Utlendingsnemnda (UNE) har gitt beskjed til Politiets utlendingsenhet (PU) om ikke å returnere asylsøkere til Hellas. Begrunnelsen er mulige krenkelse av asylsøkernes rettigheter der. Avdelingsleder Sylo Taraku i NOAS sier at det i 2007 ble uttransportert 74 asylsøkere fra Norge til Hellas i henhold til Dublin-regelverket. Vi har bedt om stans i returene fordi vi opplever at asylsøkere i Hellas er nærmest rettsløse. Mange får ikke en gang behandlet sin asylsøknad. Vi har også opplysninger om at mange blir mishandlet av greske politifolk og grensevakter, sier Taraku.
Norge har sagt stop, men Danmark sender stadig asylansøgere tilbage til Grækenland, hvor de risikerer fængsel, mishandling og udvisning til lande i krig bl.a. Irak. Irakiske Ahmad Jwad Alis oplevelser i Grækenland er langt fra enestående ifølge Sylo Taraku, der er afdelingsleder i den norske organisation for asylansøgere. "Ahmads historie er ikke en isoleret sag. Der er et mønster i det, han fortæller, som stemmer overens, med det der sker i Grækenland," siger han. De norske myndigheder har indtil videre indstillet tilbagesendelserne til Grækenland, mens de foretager undersøgelser af de græske forhold. "Myndighederne har sendt et positivt signal og jeg tror ikke de kommer til den konklusion, at det græske asylsystem er forsvarligt," siger Sylo Taraku.
NOAS mener asylbarn urettmessig blir stemplet som ofre for menneskehandel. Generalsekretær Morten Tjessem i NOAS er kritisk til verktøyet som blir benyttet ved Hvalstad mottak for enslige mindreårige asylsøkere, og som gir grunnlag for bekymringsmeldinger til politi og barnevern. – Helsetjenesten på Hvalstad har registrert opplysninger som internettlogg, private bilder, brev og sms basert på magefølelse, virker det som. Det må da stride mot lov om registrering av helseopplysninger, mener Tjessem. FAFO-forsker Anette Brunovskis, som i flere år har forsket på menneskehandel, stiller seg bak NOAS’ kritikk. – Verktøyet er langtfra presist nok.
I 2007 ble 74 asylsøkere uttransporterte fra Norge til Hellas i henhold til Dublin-regelverket. Hellas bryter internasjonale konvensjoner i måten de behandler asylsøkere på. – Denne praksisen må endres. Vi må forvente at norske styremakter forholder seg til realitetene slik de blir omtalte av ulike menneskerettsorganisasjoner og UNHCR, seier Bjørn Engesland, generalsekretær i Helsingforskomiteen. Både Engesland og avdelingsleder Sylo Taraku i NOAS mener norske styremakter bør vurdere å hente tilbake de asylsøkerne som har blitt tvangsreturnerte til Hellas.