– Vi synes det er trist at en regjering som har holdt den humanitære fanen så høyt, nå reverserer dette og går Frp i møte. Regjeringen er testet i forhold til sine Soria-Moria prinsipper, og bortsett fra SV har Regjeringen strøket, mener Sylo Taraku, avdelingsleder i NOAS. – Det er fornuftig hvis man retter tiltakene utelukkende mot denne gruppen, men realitetene er at tiltakene i større grad rammer de 40 prosentene som får opphold. At man ikke får familien hit før det er gått fire år, rammer dem som har fått opphold. At de kan gi “begrensede tillatelser uten rett til fornyelse” for enslige mindreårige over 16 år, betyr at de velger å utsette avslaget til barn. De bryter barnekonvensjonen hvis de sender barn ut av landet, og nå velger de å utsette avslaget til disse blir voksne. Dette setter barns liv på vent, og det er en uheldig og vanskelig livssituasjon. Når det mest forutsigbare i livet er at de vil bli sendt tilbake når de er 18, motvirker dette integreringen, og det rammer ikke de 60 prosentene, sier Taraku.
Category Archives: Utvalgte
– Vi er veldig skuffet. Regjeringen beveger seg bort fra FN og nærmer seg Frp-politikk, sier avdelingsleder i Noas, Sylo Taraku, til TV 2. – Vi reagerer på at regjeringen legger opp til en prinsippløs asylpolitikk. Dette er en uheldig utvikling i Europa, sier Taraku. Noas tror ikke Jens Stoltenberg vil vinne nye velgere på disse innstramningene. – Det er ikke slik at flertallet av befolkningen ønsker innstramninger, men det er innvandringsmotstandere som kanskje har fått størst oppmerksomhet og som legger premissene for asyldebatten.
Aftenposten har de seneste dager omtalt økningen i antallet asylsøkere som kommer til Norge. Dette settes i sammenheng med nedgang i Sverige. Man kan lett få inntrykk av at Norge mottar flere asylsøkere enn Sverige. Innbyggertallet tatt i betraktning, viser det seg at Sverige også i år har tatt imot flere enn Norge. FNs høykommissær for flyktninger estimerte i 2007 antallet flyktninger i verden til 16 millioner, i tillegg til 26 millioner som er flyktninger i eget land. Det betyr at 0,8 prosent av verdens 42 millioner flyktninger fant veien til 43 industrialiserte land i 2007. Europa og andre industrialiserte land vil helt naturlig få en del av byrden når konflikter oppstår eller eskalerer. De 40 000 irakere som kom til Europa i 2007 blir likevel for få å regne i forhold til de to millionene som Syria og Jordan i dag huser. Vi kan bare håpe at våre politikere ser at Norge er et land i verden, selv om det er valg neste år.
På mandag 25. august 2008 ble en 50 år gammel mann pågrepet og siktet etter den brutale skyteepisoden på Hvalstad asylmottak for enslige mindreårige i juli. 16-åringen som ble truffet i magen har ligget nesten en måned på sykehus etter hendelsen. Skuddene falt på Vidkun Quislings fødselsdag. Den pågrepne mannen, som praktiserer som advokat blant annet i straffesaker, ble hentet på politihuset i Ski mandag ettermiddag. Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) er ikke overrasket over at skuddene mot asylmottaket skal ha vært rasistisk motivert. – Det var det man kunne frykte, og derfor ingen overraskelse. Dette er en enestående hendelse som det ikke er mulig å sikre seg mot, sier generalsekretær Morten Tjessem. – Det er selvfølgelig positivt at saken kan gå mot en avklaring. Det er viktig for beboerne.
Utlendingsdirektoratet (UDI) bør bestemme seg for å intervjue barn selv om foreldrene nekter, mener NOAS. – Barn har rett til å bli hørt i saker som angår dem, i henhold til barnekonvensjonen. Spørsmålet er hva man skal vektlegge mest, sier avdelingsleder Sylo Taraku i NOAS. – Det er et dilemma, men her bør man vektlegge barnekonvensjonen i større grad enn foreldrenes rett til å bestemme over barna sine. Mange foreldre blir skremt av tanken på at UDI skal intervjue barna, og dermed setter de foten ned, ifølge Taraku. – Det er lett å forstå, men samtidig klarer man da ikke å oppdage torturtilfeller og heller ikke tilfeller der foreldrene er overgripere, for eksempel kjønnslemlestelse som også kan defineres som tortur. – Dersom UDI ikke vet hva barna har opplevd, risikerer barna å bli sendt tilbake til stedet der de har opplevd tortur. De får dessuten ikke en god nok oppfølging, sier Taraku.
I Fyresdal i Telemark kjøper det kommune-eide selskapet Telemark Lys det konkursrammede hotellet Fyresdal Airparc. Årsaken er at kommunen ikke ønsker at stedet skal benyttes til asylmottak. Generalsekretær i NOAS, Morten Tjessem, kaller handlingen oppsiktsvekkende og pussig. – Her høres det ut som om ordføreren er påvirket av alt mediehysteriet rundt asylsøkere og asylmottak, sier han til ABC Nyheter. Tjessem lurer på hva som er den egentlige motivasjonen til kommunen. – Har de spesielle dårlige erfaringer? Og er det full enighet i kommunen om dette? – Dessuten handler det jo om mottak og kortere opphold, og da blir det ikke nødvendigvis snakk om å bli integrert i samfunnet, sier Tjessem. Han oppfordrer Bjørn Nome til å ta en telefon til andre kommuner som har asylmottak å få høre deres erfaringer direkte. – Det er et stort behov for informasjonstiltak når det gjelder asylsøkere i Norge, mener avdelingsleder i NOAS, Sylo Taraku. – Både for å motvirke avstanden mellom asylsøkerne og det norske samfunnet, og for å motvirke frykt. Nordmenn må informeres om hvem disse asylsøkerne er og hvorfor de kommer hit.
NOAS har i dag offentliggjort en rapport om asylsøkernes opplevelser av diskriminering i møtet med offentlige institusjoner i Norge. – De asylsøkerne vi intervjuet opplever i svært liten grad å bli utsatt for etnisk diskriminering fra offentlige myndigheter, uttaler Sylo Taraku, avdelingsleder i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). Våre undersøkelser tyder imidlertid på at asylsøkere møter problemer som kan sies å ligge i grenseland mellom etnisk diskriminering og saklig forskjellsbehandling, sier han. NOAS anbefaler en rekke tiltak både for å synliggjøre diskrimineringsvernet og systematisk registrere klager. – Vi håper rapporten kan gi nyttig informasjon til myndigheter, spesielt i forbindelse med regjeringens arbeid med ny handlingsplan mot diskriminering, sier Sylo Taraku i NOAS.
Hvis asylsøkere selv kunne ordnet bolig, kunne plasskrisa vært redusert, mener NOAS. 15000 nye asylsøkre ventes til Norge i år. Det er mer enn dobbelt så mange som i fjor. UDI finner ikke plass til dem og kommunene vil ikke ha dem. – Det er et stort behov for informasjonstiltak når det gjelder asylsøkere i Norge, mener avdelingsleder i NOAS, Sylo Taraku. – Både for å motvirke avstanden mellom asylsøkerne og det norske samfunnet, og for å motvirke frykt. Nordmenn må informeres om hvem disse asylsøkerne er og hvorfor de kommer hit.
Vi frykter at det er store mørketall når det gjelder overgrep og voldtekt på norske asylmottak. Det er grunn til å tro at disse kvinnene har en høy terskel for å melde fra dersom noe skjer – både fordi de ikke kjenner systemet, og fordi de er redde for konsekvensene, sier Sylo Taraku, avdelingsleder i NOAS. Han tror mange er redde for at en eventuell anmeldelse kan få konsekvenser for behandlingen av asylsøknaden deres.. – Vi hadde forventet en mer ydmyk holdning fra UDI i denne saken. UDI-direktør Siri Rustad sammenligner et asylmottak med vanlige boliger ser det som om UDI ikke forstår hvilken situasjon disse kvinnene er i. Dette er kvinner i en særskilt sårbar situasjon, som nettopp er kommet til et nytt og fremmed land. De er avhengige av et mottaksapparat som beskytter dem, sier Taraku.