En gruppe organisasjoner, alle tilsluttet den pågående kampanjen for papirløse, har gått sammen om en uttalelse om aksjonen som etiopiske asylsøkere gjennomfører i Oslo Domkirke. Her uttrykkes forståelse for den desperasjon som lengeværende papirløse opplever. Deres situasjon er et godt uttrykk for det som kampanjen ønsker å endre, heter det det i uttalelsen, som ber norske myndigheter ta situasjonen på alvor og endre sin politikk overfor denne utsatte gruppen.
Category Archives: Utvalgte
Sammen med to andre kollegaer har flyktningrettsekspert Vigdis Vevstad utarbeidet en tverrfaglig rapport om hvordan man identifiserer, organiserer og håndterer sårbare asylsøkere i Norge sammenlignet med seks EU-land. Rapporten kritiserer norske myndigheter for å ikke være flinke nok til å oppdage og hjelpe asylsøkere med særskilte behov. Generalsekretær i NOAS, Ann-Magrit Austenå mener det er på høy tid å styrke rutinene. – Kartleggingen av den psykiske situasjonen til de som kommer er for dårlig, sier hun.
Regjeringen åpner nå for å behandle søknad om arbeidstillatelse fra Maria Amelie etter at hun har blitt sendt ut. Det varsles en regelendring som gjør at brudd på utlendingsloven fra asylsøkere ikke skal være til hinder for å få behandlet slike søknader. Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i NOAS, anklager Regjeringen for å ha valgt enkleste vei ut i saken. Hun ønsker seg politikere som tør å stille krav til Utlendingsnemnda (UNE) om at de i større grad skal kunne gi opphold på humanitært grunnlag.
NOAS har laget en oversikt over noen sentrale spørsmålsstillinger knyttet til papirløse, og hvilke løsninger vi foreslår. Les gjennomgangen her. Mer informasjon kan ellers finnes på hjemmesiden til kampanjen for papirløse, der NOAS deltar.
Organisasjonen mener at asylsøkere som ikke har kunnet vende tilbake fem år etter endelig avslag, bør få opphold i Norge. Krav kan være at identiteten er kjent og at de ikke er dømt for kriminelle handlinger. – Med en femårsgrense vil en asylsøker normalt ha vært her i sju år eller mer, inkludert saksbehandlingstiden. En så lang ventetid vil ikke virke attraktivt for asylsøkere som kunne tenke seg å misbruke ordningen, sier NOAS. Organisasjonen mener at en slik legaliseringsmekanisme i dag knapt ville omfatte mer enn et par tusen personer.
NOAS mener saken til Maria Amelie har gjort det tydelig hvordan dagens regelverk og praksis innen asylfeltet får urimelige konsekvenser for enkeltmennesker, i strid både med idealer om menneskelighet og sunn fornuft. I et brev til justisministeren foreslår organisasjonen at regjeringen går nærmere inn i fire områder hvor det er behov for lov- og/eller forskriftsendringer for å bedre dagens utlendingspolitikk og – praksis: Opphold på humanitært grunnlag, utvisningsreglene, mulighetene for å søke arbeidstillatelse, og regularisering av oppholdet til papirløse .
Se brevet til justisministeren her.
I et åpent brev til konstituert justisminister Grete Faremo ber NOAS om at regjeringen stanser utvisningen av Maria Amelie: – En utvisning av en ung kvinne som kom hit som barn, og som nå bare ønsker å få sin tilknytning til Norge legalisert, er en fullstendig meningsløs overreaksjon fra norske myndigheter, skriver generalsekretær Ann-Magrit Austenå.
Generalsekretær i NOAS Ann-Magrit Austenå kommenterer i et innlegg i Dagsavisen det valget norske myndigheter har gjort i saken til Maria Amelie, som onsdag kveld ble arrestert av politiet og nå risikerer tvangsutsendelse. – Maria Amelies frie stemme ble et problem for Regjeringen. I stedet for å gi en ung kvinne en reell ny vurdering etter 9 år i Norge, kjører det norske statsapparatet firkantet på utreise, utreise, utreise, skriver Austenå.
Norske myndigheter har nylig sendt ut 52 nye irakiske asylsøkere til Bagdad, etter en samordnet aksjon fra Politiet. I den aktuelle gruppen befinner det seg barn som har vært i landet i mer enn fire år. Juridisk rådgiver i NOAS Andreas Furuseth mener Utlendingsnemnda her legger mer vekt på innvandringsregulerende hensyn enn barnets beste, i strid med utlendingsforskriften fra 2007 og politiske signaler fra Regjeringen: – UNE legger noen ganger mer vekt på kontroll og straff, hvis for eksempel en familie ikke har forlatt Norge etter fristen for utsendelse. Men det er ingen ting i forskriften som tilsier at dette skal veie tyngre enn hensynet til barnets tilknytning til Norge, sier han.
Det offentlige vet ingen ting om hvor mange asylsøkere i Norge som tar sitt eget liv. NOAS forteller om en kosovoserbisk trebarnsmor som tok sitt eget liv etter at hun og familien ble tvangsreturnert til Serbia. Bilder viser barna som mistet moren sin. I en ny rapport tar de opp problemet. – Vi krever at asylsøkernes psykiske helse blir kartlagt. I dag blir det gjort altfor lite med dette i det første intervjuet og helseundersøkelsen som asylsøkere går gjennom, sier generalsekretær i NOAS, Ann-Magrit Austenå.