En del av de etiopiske barna er blant dem som har bodd lengst i Norge uten lovlig opphold. Dersom regjeringen mener alvor med at de ønsker å finne gode løsninger for de lengeværende barna, må sakene til de etiopiske barna stilles i bero. Det er det motsatte av å legge barns beste til grunn i asylpolitikken, dersom regjeringen nå skynder seg å tvangsreturnere den største gruppen av lengeværende barn, før stortingsmeldingen om barn på flukt legges fram.
NOAS frykter at flere av etiopierne vil bli forfulgt, fengslet og i verste fall torturert dersom de fra 15. mars tvangsreturneres til hjemlandet.
– NOAS frykter at vi vil se eksempler på fengsling, og i verste fall tortur og ødeleggelse av mennesker og familier. Etiopia er et meget autoritært regime hvor menneskerettighetsbruddene har blitt verre i løpet av det siste året. Mange av dem som sendes hjem har drevet politisk opposisjon mens de har vært i Norge, og dette vil få konsekvenser for en del av dem. Det etiopiske regimet bruker store ressurser på å forfølge og fengsle sine kritikere, enten det dreier seg om tidligere parlamentsmedlemmer, journalister eller sivile aktivister, sier generalsekretær Ann-Magrit Austenå.
NOAS er uenig med regjeringen prioritering av en returavtale med det autoritære etiopiske regimet framfor å sette fortgang i de interne regjeringsdiskusjonene om den nasjonale politikken overfor lengeværende barn og barnefamilier.
Dagens framforhandlede returavtale med Etiopia er første åpning for tvangsretur av etiopiere på over 20 år. Det er stor usikkerhet om hva som vil møte en del av asylsøkerne med endelig avslag ved retur til hjemlandet, spesielt de som har vært involvert i ulovlig politisk opposisjon.
Menneskerettighetssituasjonen i Etiopia har blitt klart forverret i løpet av de siste årene. Statsminister Meles Zenawi og hans regime utøver i praksis full kontroll over politisk virksomhet. Undertrykkingen og trakasseringen av politisk opposisjon har tiltatt de siste årene. Det er ingen reelt uavhengige medier igjen og Etiopia har de siste årene vært det afrikanske landet flest journalister har flyktet fra.
Meles Zenawi har innført antiterror-lovgivning som utnyttes til å forby, forfølge og fengsle opposisjonelle, uavhengighetsbevegelser og politiske opposisjonspartier som stemples som terrorister. I løpet av det siste året har etiopiske myndigheter også frosset bankkontoene til flere menneskerettighetsorganisasjoner og dermed tvunget dem til å redusere sin virksomhet.
Det etiopiske regimet, som er fullstendig avhengige av utviklingshjelp og økonomisk bistand fra blant andre Norge, bruker årlig store summer på å overvåke sin egen befolkning. Deriblant diaspora og politisk opposisjonelle som har flyktet til i utlandet. Mange av de etiopiske asylsøkerne her i landet har drevet aktiv opposisjonspolitikk og myndighetskritikk fra sin tilværelse som asylsøkere i Norge. De har ikke fått noen ny prøving av sitt beskyttelsesbehov etter forverringen av menneskerettighetssituasjonen og innstrammingene mot regimekritikere og frigjøringsbevegelser i Etiopia.
Mange av de etiopiske asylsøkerne NOAS har kontakt med forteller at de har vært arrestert over kortere og lengre tid. En stor andel av dem har vært utsatt for til dels grov tortur og frykter derfor for sin og familiens videre skjebne ved retur. Mange av kvinnene har vært utsatt for voldtekt i forbindelse med varetektsfengsling og husransakelser.
Urimelig kynisk overfor barna
I gruppen av etiopiske barn som er i Norge uten lovlig opphold, finnes flere som er født og oppvokst i Norge. Mange barn har bodd her i over 6 år.
Tidligere justisminister Knut Storberget sa høsten 2010 at det vil komme endringer i politikken overfor de lengeværende barna i stortingsmeldingen om barn på flukt.
Mange av de etiopiske barna som nå står i fare for tvangsretur fra 15. mars, har saker som vil kunne omfattes av de varslede regelverksendringer. Det framstår derfor som urimelig kynisk å haste-returnere nettopp disse barna, like før stortingsmeldingen med regelendringer legges fram.
Mange etiopiske barn vil returneres til et land de ikke kjenner. Etter flere år i Norge har de utviklet en sterk tilknytning til sitt nye hjemland. Etter år i usikkerhet og vage håp om en fremtid hvor de kan føle trygghet og leve uten frykt, bør disse barna bli ivaretatt. En retur etter mange år vil for de fleste oppleves som et dramatisk oppbrudd, som igjen kan medføre ytterligere traumer i disse barnas liv. Mange lokalsamfunn som barna bor i har etablert støttegrupper som frykter at de vil miste sine barns lekekamerater og skolekamerater.
NOAS mener regjeringens prioritering av tvangsretur av etiopiske, lengeværende barn berører sentrale bestemmelser i Barnekonvensjonen, ikke minst hensynet til barnets beste i artikkel 3.
NOAS krever at saker som gjelder barn med 3 år eller lengre botid i Norge må stilles i bero inntil stortingsmeldingen om barn på flukt er ferdigbehandlet.
Vis menneskelige hensyn og vektlegg tilknytning til Norge
Mange av de etiopiske asylsøkerne har svært lang botid i Norge, flere over 10 år. De har jobbet og betalt skatt og blitt integrert i det norske samfunnet. Dermed har de opparbeidet en særlig sterk tilknytning til Norge. For dem som har vært her lengst, bør det åpnes for ny vurdering av om det foreligger oppholdsgrunnlag ut fra sterke menneskelige hensyn og særlig tilknytning til riket – i medhold av utlendingslovens § 38.
Det bør i en slik vurdering legges vekt på den faktiske tilknytningen den enkelte har opparbeidet seg, uavhengig av om tilknytningen har blitt opparbeidet etter endelig avslag.
NOAS ber regjeringen:
• Berostille saker som omhandler barn som har 3 år eller lengre botid, inntil stortingsmeldingen om barn på flukt er ferdigbehandlet.
• Åpne for at etiopiere som anfører at de har nye opplysninger om politisk virksomhet i Norge får en ny vurdering av deres beskyttelsesbehov, sett i lys av den negative menneskerettighetsutviklingen med økt bruk av vilkårlig fengsling og internering av regimekritikere i Etiopia.
• Åpne for at etiopiere med lengst botid og sterkest tilknytning til riket gjennom arbeid og deltagelse i lokalsamfunn, får mulighet til en ny vurdering hvor opparbeidet tilknytning til riket blir tillagt særskilt vekt.
NOAS
26.01.2012.
